Om du søker på ordet stress, får du nesten 650 millioner treff på Google. Jobben er stress, barna er stress, fritiden er stress, og så er det så syyyykt stress å stå i kø for å komme seg til hytta i helga… I dagliglivet brukes ordet stress i forbindelse med travelhet, tidsnød og mange ting på «to-do»-lista, og nesten utelukkende omtales det som noe belastende og negativt, og settes i forbindelse med sykdom og uhelse.
Men hvis vi tar oss tid til å tenke etter – hvordan hadde livet ditt sett ut uten stress? Uten impulser og mål, utfordringer og arbeidsoppgaver? Temmelig kjedelig, kanskje? Og i alle fall ikke et liv som stimulerer til læring, utvikling og økt mestring?
Nyere forskning viser at vi med fordel kan endre måten vi ser og omtaler stress på. Stress er noe vi vokser på, og som er med på å gi mening til tilværelsen. Og med mindre du tror stresset du utsettes for er farlig for deg, så kan faktisk det å føle på stress gjøre deg sterkere. Studier fra Harvard University viser at de som oppgir å ha et høyt stressnivå, har 43% større sannsynlighet for å dø tidlig, sammenlignet med de med lavt stressnivå.
MEN; dette gjelder kun de som hadde en oppfatning om at stresset de blir utsatt for er helsefarlig. Mennesker som rapporterer høyt nivå av stress i hverdagen, men som ikke knytter dette til fare for egen helse klarer seg fint. De klarer seg faktisk også bedre enn de som oppgir å ha relativt lite stress.
Med andre ord er stress helsefremmende for oss. Stress er sunt så lenge du opplever en viss kontroll i kaoset, og at du har en forventning om at ting går seg til.
«Dette har jeg aldri prøvd før, så dette tror jeg helt sikkert jeg kan klare»
Å se på stresset som noe utfordrende og forbigående, gir oss en opplevelse av kontroll over situasjonen. «Jeg vet jeg takler dette, og fikser fint å stå i det til det er over». Positiv mestringstro vil gjøre noe med hvor sterke og hvor langvarige stressreaksjoner vi får. I tillegg gjør det oss bedre rusta til å neste gang vi går inn i en lignende situasjon. Men er det så enkelt? Kan jeg bare si som Pippi, og dermed sette en strek over alt negativt og helsefarlig stress i hverdagen? På en måte er det kanskje så enkelt – og så vanskelig! For å øve opp en positiv mestringstro, er det avgjørende at vi opplever å mestre og nå egne mål. Her understreker jeg EGNE mål – for hvis vi hele tiden skal forsøke å mestre og nå ANDRES mål, ja da blir vi nok hengende etter. Og kommer vi aldri i mål, da mister vi opplevelsen å mestre. Vi må sette målene våre slik at de er oppnåelige. Øv deg på å sette lave nok mål. Noen perioder i livet må målet være latterlige lite, andre ganger har vi overskudd og krefter til å strekke oss litt. Jeg tror ikke Pippi Langstrømpes positive mestringstro gjorde at hun klarte alle oppgaver helt perfekt; men hun klarte det GODT NOK!
